Global oppvarming er et tema som diskuteres heftig og som har medført etableringen av to dominante leire, de som mener global oppvarming er en reel trusel mot vår felles fremtid og de som mener dette er noe forbannet tøys. Vi skal se på det vi oppfatter som ubestridlige fakta og som vi ikke kan underslå når vi skal etablere en oppfatning av problemstillingen.

Forutsetningen for liv, slik vi kjenner det, er vann. Skal vi kunne leve har vi som art også behov for oksygen. Oksygen er bestandel i den luften vi puster. Oksygen tilføres luften, atmosfæren, ved at det foregår en prosess i naturen som kalles fotosyntese.

Fotosyntesen, som betyr «bygge ved hjelp av lys»,og «sette sammen», er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater. Planter, alger og blågrønnbakterier kan fotosyntetisere. Hos disse organismene bruker fotosyntesen vann og karbondioksid, og avgir oksygen som et avfallsprodukt. Det finnes enkelte andre bakteriearter som ikke avgir oksygen i fotosyntesen. Nesten alle organismer avhengige av fotosyntesen som en kilde til mat og energi, samt karbonet i organiske forbindelser.

Vitenskapen hevder at de første fotosyntetiserende organismene utviklet seg sannsynligvis for 3500 millioner år siden, i en periode hvor atmosfæren inneholdt mye karbondioksid. Disse mikroorganismene brukte sannsynligvis hydrogen og hydrogensulfid som elektronkilde i stedet for vann. Blågrønnbakterier utviklet seg senere, for omtrent 3000 millioner år siden. For omtrent 2400 millioner år siden sørget fotosyntetiserende organismer for at jordens atmosfære ble veldig oksygenrik. Dette gjorde det mulig å utvikle mer komplekse former for liv. Senere formet noen protister, encellede organismer, et sybiotisk forhold med blågrønnbakterier, som senere utviklet seg til planter og alger.

Kloroplasten i moderne planter er etterkommere av disse symbiotiske blågrønnbakteriene. Kloroplaster er celleorganeller som finnes i planter og alger. Kloroplastene absorberer sollys, og bruker denne energien til å produsere glukose og oksygen av vann og karbondioksid. Denne prosessen kalles fotosyntese

I vår tid foregår de viktigste fotosyntetiske prosessene i vår planets regnskoger.

Regnskog er et terrestrisk økosystem som i hovedsak består av skog og grønne planter som jevnlig mottar (minimum 200 dager i året) mye nedbør, minst 1 200 mm årlig. Det finnes to hovedtypene med regnskog, tropisk regnskog og temperert regnskog.

Den tropiske regnskogen på jorden ligger som et sporadisk, bredt belte omkring ekvator. Den finnes først og fremst i Sentral-Amerika og Vest-India, nordre halvdel av Sør-Amerika, Sentral-Afrika samt Sørøst-Asia. Tropiske regnskoger har eksistert i ca. 60 millioner år, og i løpet av denne tiden har et enormt mangfold av arter fått utvikle seg.

Temperert regnskog, er skog med konstant høy fuktighet og består typisk av løvskog eller barskog. Disse finner vi i vestvendte kystnære områder med oseanisk temperert klima, der vanndamp fra havet presses opp over kystnære fjell slik at skogene dannes.

Regnskogen, denne kilden for vår eksistens, er i vår tid under press. Det bør ikke være noen som tviler på det. Store arealer av den er blitt borte, primært i Brasil og Indonesia, og færre planter har nå oppgaven med å omdanne karbondioksiden i luften til oksygen. Ikke nok med det, mengden karbondioksid i atmosfæren er økende på grunn av all mennesklig aktivitet. Det har i historien aldri vært flere menneske på planeten, aldri vært flere kjøretøyer, fly og skip som drives ved hjelp av fossilt drivstoff. Denne aktivitet fører til økende ubalanse mellom aktørene som produserer oksygen og aktørene som produserer karbondioksid.

Naturen har en fin egenskap, den streber kontinuerlig etter en balanse, en normaltilstand, en normaltilstand som i det lange løp endrer seg. Denne streben medfører en kamp mot de krefter som skaper ubalansen. Det fører til at noen arter forsvinner og nye kommer til, slik evolusjonsteorien forklarer artenes opprinnelse. I vår tid er mange arter truet.

Noen mener at den økende mengden karbondioksid i atmosfære vil forårsake temperaturøkning på planeten, andre hevder at karbondioksidmegden og gjennomstittstemperaturen variere over tid av naturlige årsaker og er ikke et resultat menneskeskap aktivitet. Dette er stridens kjærne og vår oppfatning er at man kan ikke forstå klimaproblemet før man forstår hva fotosyntese er og bidrar med til vårt miljø. 

Vi for vår del er bekymret over utviklingen og fornektelsen av den virkelighet vitenskapen beskriver. Vi har så mange år på baken at vi ser at klimaet i våre kystnære områder ikke er slik vi kjenner den fra vår barn- og ungdomstid. Speielt har vintrene endret seg markert. Før hadde vi snø og skiføre på førjulsvinteren. Nå kan vi nesten ikke huske sist vi tok frem skiene i november. - Hva tenker du om at cupfinalen i fotball i år skal avvikles første søndag i advent?

Og hva gjør så vi med dette. I de perioder vi ikke benytter våre datamaskiner låner vi dem ut blant annet til å regne på klimamodeller. Disse modellene prøver å prediktere klimautviklingen frem til år 2080 basert på klimamodeller utviklet på basis av historiske data samlet inn siden 1880 - årene.

Du kan bidra du også, - la ikke maskinen din bli bruk primært til spill og videofremvisning, gi vitenskapen en hjelpende hånd, registrer deg på et eller flere prosjekter organisert av BOINC.